En russisk kvinnes dagligliv

Livet til de fleste russiske kvinner er ofte ensformig. Man står opp mellom 05:00 og 07:00 om morgenen, avhengig av arbeidstiden der hun jobber. Fabrikker og arbeidsplasser starter som regel mellom 6 og 8 om morgenen, mens kontorer og butikker er åpne til 21 og 22:00. Etter en enkel frokost (som regel brødmat med te eller kaffe), går hun for å ta bussen, trikken, trolleybuss eller undergrunnsbanen.

De fleste russere bor i leiligheter som ligger i utkanten fra arbeidsplassen. De reiser inn til sentrum av byen og bruker derfra mellom 30 til 90 minutter for å komme til arbeidsplassen. Offentlige transportsmidler er som regel overfylt i denne rushtiden, så hun får sjelden sitte. Mennesker på veg til jobb står like tett som sardiner ligger i en boks. Noen vil nok ta på henne, men dette er ganske normalt å oppleve. Det er ingenting å gjøre med det. De reisende er bestandig uvennlige og irriterte, men dersom du er gravid eller holder et lite barn i hånden vil du oppleve at det blir tatt hensyn til deg, og da blir du ofte tilbudt et sete.

Normalt sett varer arbeidsdagen 8 timer, med en 30 til 60 minutters pause. Dersom man arbeider for en statelig virksomhet, kan hun som oftest kunne ta seg noen  te – pauser, for disiplinen ved statlige virksomheter er dårligere en ved private. Det er lett å dra fra jobben for å løse private gjøremål i arbeidstiden på slike steder. Å arbeide ved private virksomheter betyr at man får bedre lønn en når man arbeider for staten, men det betyr også hardere arbeid. En  må regne med å måtte ta på seg overtid fra tid til annen. Når hun slutter på jobben i 18 – 19:00 tiden, må hun ta seg tilbake til hjemmet i de samme overfylte transportmidlene.

Det å ha egen bil blir fortsatt sett på som en slags luksus, og selv om familien har en bil, er det bestandig ektemannen som kjører. Den billigste nye bilen man kan kjøpe, koster ca. 48 000 rubler (ca. 35 500 kroner). Når en normal lønn for kvinner utgjør ca. 500 kroner i måneden, kunne hun kanskje kjøpe seg en bruktbil, men det er svært dyrt å holde den gående. Man må også ha råd til å betale en sikkerhetsvakt for å se til bilen, eller man må ha tilgang til garasje. Uansett hvilket valg hun tar, så vil ikke en vanlig russisk kvinne ha råd til bil uansett.

Det å benytte offentlig transport gjør en dobbelt så trøtt. Når det er kaldt ute fryser man ekstra mye, for det er ikke mulig å bevege seg der, og det er den samme temperaturen inne som ute. Dersom det er -20^oC ute, så er det omtrent -18 i en buss.

Etter å ha kommet tilbake til holdeplassen på veien hjem, går hun gjerne til den nærmeste forretningen for å kjøpe mat – brød, melk og kjøtt. Russere handler ikke en gang i uken, de handler maten ettersom de går tom for hva de har. Man må kjøpe handleposer på butikken, eller ta med seg noe å bære i. Det er ytterst sjelden at man får poser gratis. Selv om man har noe å bære i, er det en tung stri å bære maten hjem. Det kan være svært langt å gå fra butikken til hjemmet. Uansett kjenner man at man det i armene etterpå.

Som regel er hun totalt utslitt når hun kommer hjem. Dersom hun har et barn, så må hun hente det i barnehagen på veien hjem. Nå må sette i gang å lage mat til alle. Det å lage mat i Russland er mer komplisert og tar lengre tid. Ikke fordi oppskriftene er mer krevende, men fordi halvferdige produkter sjeldne er å finne. Det finnes selvfølgelig på markedet, men de er for det meste importert og derfor dyre.

Etter middagen ser gjerne familien på TV i et par timer, før de går til sengs.

Det er sjelden at russere spiser ute, likeledes å gå på treningssenter eller kino. Underholdning er dyrt, og vanligvis blir man begrenset ved at man ofte får besøk fra venner eller slektninger.

Generelt kan livet til ei russisk kvinne beskrives som ”hjem – arbeide – hjem”, eller ”hjem – arbeid – handle – hjem”. Man kan si at det er normalt for livet i et vestlig land også, men det er en stor forskjell: selv små ting i Russland krever mer tiltak. Å kjøpe et par liter melk på vegen hjem tar deg som regel 2 minutter, mens i Russland tar det minst 20 minutter. Dette kan regnes som en tidsregel, at man må multiplisere tiden det tar å gjøre noe med 10.

En annen ting når det gjelder russisk dagligliv – de setter ikke pris på det. De står opp uten å glede seg over en ny dag, men isteden forsøker de å overkomme dagens problemer. Det er lite komfort eller lykke. Det russiske dagliglivet er tøft, og det er vel noe av grunnen til at det er sjelden å se et smil på en buss eller bane. Vanligvis undrer utlendingene på dette fenomenet.

Jeg tror at den hovedsakelige forskjellen mellom Russland og et vestlig land kommer av følgende tro: det vestlige liv er bygget på den kulturelle “gled deg”, mens i Russland er den bygget på den kulturelle “Gud led, så vi må lide også”.

Selve ordet ”glede” har noe fremmed over seg på russisk: det er liksom noe som er forbudt, men man gjør uansett. En russer sier vanligvis at han/hun elsker å gjøre noe, i stedet for å si at man gleder  seg over å gjøre noe. Derfor elsker (liker) de å gjøre noe, men det gir dem en viss grad av skyldfølelse. Det er derfor jeg sier at få russere gleder seg over en ny dag.

Når dette skal sies, betyr det ikke at russere ikke vet hvordan man kan ha det morsomt! De vet hvordan man lager moro, og mange russere utenlands savner faktisk den russiske begrensede formen for moro (sammenlignet med den fornuftige formen for vestlig morsomhet). Den engelske frasen ”to have fun”, er vanskelig å oversette til russisk, siden russere ikke tar på seg oppgaven å ha det moro, eller å glede seg. Moro er bare noe som skjer uten at det er lagt opp til det. Når russere er glade og muntre, er det mye mer spontant en i vestlige land – og det er jo ikke så dumt?